Nytt tak på gamle bygg

Skifertak – tradisjonsrikt, varig og vakkert

Vi sendte i mai i år vår fotograf, Vidar Askeland, på en rundreise på Østlandet for å ta bilder av restaureringsprosjekter Stoneart har levert takskifer til gjennom de siste årene. Restaurering av skifertak ivaretar byggenes opprinnelige uttrykk og gir et tak som krever lite vedlikehold for kommende generasjoner. Vi har samlet bildene og litt informasjon om byggene som har fått nytt skifertak de siste årene. Nederst på siden finner du et galleri der du kan se bildene i større format.

 

I 2013 ble det gjort en omfattende restaureringsjobb på dette huset fra 1800-tallet ved Lågens utløp i Larvik.

På taket ble det lagt koksgrå firkantskifer i format 40×40 cm.

 

 

 

 

 

 

 

Dette huste ble trolig bygget rundt 1920 av AS Vittingfoss Bruk. Huset ligger på vestsiden av Lågen og fungerte som portnerbolig til direktørboligen ved siden av.

Huset fikk lagt koksgrå takskifer i 2012.

 

 

 

 

 

 

 

Takskifer på stasjonsbygninger

ROM Eiendom gjør en god jobb med vedlikehold av de gamle stasjonsbygningene. Bygninger som er flotte i seg selv og i tillegg har en historisk verdi.

Lunner stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen ved Lunner i Oppland fylke. Stasjonen ble opprettet som en betjent jernbanestasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1900, to år før Gjøvikbanens åpning i 1902. Ekspedisjonsbygget er oppført i dragestil etter tegninger av arkitekten Paul Due.

Sidebygningen fikk ny lappskifer i 2013.

Reinsvoll stasjon er en ubetjent stasjon på Gjøvikbanen i tettstedet Reinsvoll i Vestre Toten i Oppland fylke. Stasjonen er et godt bevart bygningsmiljø med stasjonsbygning, privathus og uthus. Fra stasjonen gikk Skreiabanen, et sidespor til Skreia fra 1902.

Stasjonen ble bygget som et stoppested i 1901 etter tegninger av arkitekten Paul Armin Due og gikk under navnet Reinsvolden, men skiftet til dagens navn i 1921. I 1962 ble passasjertrafikken lagt ned, mens godstrafikken fortsatte frem til 1987. Etter dette ble sporet lagt ned, og skinnegangen til Skreiebanen er nå fjernet og gjort om til gang- og sykkelsti.

Ny lappskifer på sidebygningen i 2013.

 

 

 

Roa stasjon ble åpnet i 1909 da Bergensbanen ble åpnet. Roa stasjon er forgreningsstasjon mellom Gjøvikbanen og Roa – Hønefossbanen som knytter Gjøvikbanen sammen med Bergensbanen.

Stasjonsbygningen fikk ny lappskifer i 2013.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jaren stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen liggende på Jaren i Gran kommune. Stasjonen er endestasjon for lokaltogene på Gjøvikbanen, og betjenes også av regionstoget mellom Oslo S og Gjøvik.

Gjøvikbanen ble åpnet til Jaren i 1900, og ble forlenget til Gjøvik 2 år senere. Frem til 1957 var stasjonen grenstasjon for Røykenvikbanen.

Det ble lagt ny lappskifer på sidebygningen i 2013

 

 

 

 

 

Bryn stasjon er en jernbanestasjon som ligger på Bryn på Oslos østkant. Stasjonen var fra Hovedbanens åpning i 1854 togstopp for å sette til bremser på vogner pga den bratte utforkjøringen ned mot Oslo, men ble stoppested med ekspedisjon av person- og godstrafikk i 1858. I 1860 ble Bryn fullverdig stasjon med mulighet for å sende togmeldinger og foreta kryssinger.

Den første ekspedisjonsbygningen var en liten trebygning som lå på østsiden av sporet, den ble erstattet av en større murbygning rundt 1880. Utbyggingen av godssporet Loenga–Alnabrulinjen krevde at et tredje spor ble lagt nær veggen på ekspedisjonssiden av bygningen, og en ny stasjon ble derfor oppført på vestsiden av sporet i 1904. Bygningen fra 1880 ble bygget om til stasjonsmesterbolig, senere utleiebolig for NSB-ansatte. Fra 1993 har Norsk Jernbaneklubb hovedkvarter i bygningen. Bygningen fikk ny grå firkantskifer i 2013.

 

Dal stasjon ble åpnet i 1854 da Hovedbanen sto ferdig. Stasjonen ligger 57,20 kilometer fra Oslo S og 152,4 meter over havet. Stasjonen ble opprustet 2011 med ny utforming. Denne ble offisielt åpnet 16. november 2011 og har blant annet bussterminal og er utstyrt med 59 parkeringsplasser for reisende. Stasjonsbygningen er fredet.

Dal stasjon får ny koksgrå firkantskifer i 2014.

 

 

 

 

 

 

 

Kokeriet, senere Melkefabrikken, fra 1875 ble lokalisert til utkanten av byområdet i Hamar, i likhet med Bryggeriet 1857, Jernstøperiet 1895, Jernbaneverkstedet og Meieriet Disse industrianleggene ligger fortsatt ved innfallsportene til Hamars sentrumsområde og har høy verdi som representative anlegg. Teglsteinsarkitekturen som er felles for de fleste av anleggene har høy bygningshistorisk og miljøskapende verdi. Næringsvirksomheten i Kokeriet/Melkefabrikken har foredlet distriktets landbruksprodukter og har utviklet seg som del av et internasjonalt konsern og har dermed også høy samfunnshistorisk verdi. Kokeripipa er et landemerke som det er knyttet høy identitetsverdi til.

 

 

 

 

 

 

 

 

---

 

 

---

GÅ TIL TOPPEN